Et gammelt kart over området viser hvordan det så ut før broene til Valsøya ble bygget. Hestholmen er en egen øy, og fjorden mellom Valsøya og øya var et favorittfiskested for lokale fiskere.

1957 - 1970

Magny’s far og mor overtok gården i 1957 og drev den til i 2003. Far drev skogen rundt gården i 60-70-årene med hjelp av Jostein Dyrset og Tadek Hytura, gode naboer, samt gravemaskin.

Far drev for det meste med melkeproduksjon, og det var mange tunge økonomiske perioder da mangel av bro og ferge gjorde driften vanskeligere.

Levering av dyr til slakteriet tok svært lang tid. Vi måtte transportere dyrene ned til kaien og vente på fergen som gikk til Arasvik på slutten av dagen, noe som gjorde hele prosessen veldig lang og vanskelig.

I 1970-80-årene var det fire gårder i drift på Valsøya. Alle drev hovedsakelig med melkeproduksjon, samt en liten gård med noen sauer.

1960 - 1980

Det var 7-8 barn som vokste opp på Valsøya da jeg var liten. Oppveksten på øya gjorde oss sunne og sterke, noe som har preget oss siden. Vi har blitt uavhengige, løsningsorienterte og tilpasningsdyktige.

Da vi vokste opp på Valsøya, var det eneste middel for å komme til fastlandet båt. Båten måtte brukes for å komme seg til skolen eller butikkene, da det ikke var noen broer som i dag. Skolebåten kjørte oss til Otnes hver dag og plukket oss opp ved skoleslutt. Hvis vi ønsket å delta på noen sportsaktiviteter eller besøke venner, måtte vi bruke en robåt eller motorbåt til Otnes, og derfra måtte vi gå eller sykle.

En dag var Kristin og jeg på vei hjem fra musikkøvelse der vi ropte fra Hestnessletta. Det var vinter og isen ble avgjort på Valsøybotnfjorden. Men Lars Botten måtte ha åpent vann for å kjøre sin båt trygt. Den kvelden kom det uvær inn fjorden, og med det innkommende tidevannet hørte vi at isen slo båten noe fryktelig og lagde en skremmende lyd. Vi kom akkurat til Lamholmen og båten bundet fast der. Derfra løp vi hjem og hoppet opp i et varmt bad og fikk slik varmen i oss igjen.

Min far hadde en trebåt med en liten 4hk motor som ikke var riktig koblet til båten. Når vi klarte å få motoren startet, holdt min søster Kristin motoren ned, og jeg kjørte båten. Fra dette punktet ble det veldig kort og mye lettere for oss å komme til Otnes.

1980 - 2017

Etter mange års kamp kom den første broen til Valsøya i 1986, og i 1994 ble den store broen bygget og vi mottok all trafikken mellom de omkringliggende byene og Trondheim. Vegvesenet etablerte vei og bro over til Valsøya og ga oss mulighet til å etablere forretningsaktiviteter på Valsøya.

Etter hvert som broene ble bygd ble det klart at området der Valsøya er i dag tilhørte Olav Strand, min far. Vi lurte alle på hva vi skulle bruke området for, og min far var usikker og ikke i stand til å ta en beslutning. Han lurte på hvor fint det ville være å ha en skikkelig flat eng under den bratte bakken, der vi ofte vandret med terrengsvogner ved høsting.

Vegvesenet hadde lagd et flott nytt piknikområde, og vi så at det var mange nye folk som kom dit og stoppet på sine reiser. Vi lurte på, kan vi bruke dette til noe i turisme?

I dag

I dag er Valsøya utvidet til å være et sentrum i Valsøyfjorden, komplett med leiligheter, podkabiner, campingplasser, båtbåthavn, stor restaurant og bar, glamping, øko-turer, årlig musikkfestival, klatrepark levert av Høyt & Lavt parksystemer, Olaushuset med 8 unike overnattingsenheter og ny restaurant bygges våren 2021 i tillegg til Saltrøfjøset. Valsøya har jobbet med Snøhetta Arkitekter i flere runder for å forme vår lille destinasjon til å gi best mulig opplevelse for alle våre gjester.

Magny er mer lidenskapelig i dag enn noen gang tidligere for Valsøya og de mulighetene som ligger her. Hun har mange store planer for fremtiden.